HURRAS IL SIGNORE GRIGIO

CAIRN

Cairn terrier, som også blir kalt bare cairn og tidligere korthåret skyeterrier, er en liten og tøff terrierrase med opprinnelse fra Skottland.

Opprinnelse og alder

Navnet cairn stammer fra gælisk og betyr steinrøys, noe som indikerer at denne lille tøffe hunden en gang i tiden ofte må ha vært å se (arbeidende) i steinrøyser. Rasen må kunne sies å ha en geografisk opprinnelse fra de nordvestre delene av Skottland og øygruppen Hebridene vest for fastlandet, spesielt øyene Skye og Harris.
Et maleri fra 1434 viser en liten terrier som er svært lik cairnterrieren slik vi kjenner den, men om dette er samme hunderase eller ei vet man ingen ting om. Det er imidlertid en rekke faktorer som peker i retning av at denne lille tøffe hunden tilhører de eldste terrierene vi kjenner til. Man vet dessverre lite om historien til rasen før 1800, i det den først krystalliserte seg som en egen definert hunderase på begynnelsen av 1800-tallet. Da begynte man nemlig å skille mellom såkalt skyeterrier, west higland whiteterrier (også kalt westie) og cairnterrier. Som sådan ble rasen først akseptert av The Kennel Club i 1910. Stamboken må imidlertid fortsatt ha vært åpne, for kubben tillot innblanding av west higland whiteterrier helt fram til 1924. Valper av slike blandinger ble enten registrert som westie (hvite valper) eller cairn (fargende valper).

Utseende, anatomi og fysikk

Cairnterriere blir normalt ca. 28-31 cm i skulderhøyde, og vekten ligger på ca. 6–7,5 kg. Hodet er lite, men passer godt i størrelse til resten av kroppen. Ørene er stående små og spisse, og skal ikke stå for tett. Forholdsvis kraftig snuteparti med sort nesebrusk og tydelig stopp. Halsen må ikke være for kort. Ryggen er middelslang og rett, og brystet godt hvelvet med dype ribben. Halen er kort og harmonisk til resten av kroppen. Den bæres i en glad positur, men skal ikke bøyes over ryggen.
Pelsen er svært værbestanding (nærmest vannavstøtende) og de doble dekkhårene strie og rikelige (av og til lett bølgete), men ikke grove. Underullen er tett, kort og bløt og gir god isolasjon mot kulde. Fargen er gjerne kremfarget, hvetefarget, rød, grå eller nærmest sort. Brindel i alle fargene er tillatt. Ører og snuteparti er normalt mørkere i fargene enn resten av pelsen.

Bruksområde

Cairnterrier er mest sannsynlig opprinnelig avlet som jakthund på gnagere og andre skadedyr, og da spesielt rotter, mus og mårdyr. Man vet at denne lille hunden var populær til jakt på blant annet dyr som rødrev, røyskatt, mink og oter. Rasen som sådan regnes som pågående, modig, tøff, årvåken og aktiv. Den har hurtige reflekser, noe som var nødvendig for å jobbe som jakthund og skadedyrbekjemper i ulendt steinet terreng, der den tykke pelsen beskyttet den godt mot skader.
I dag er cairnterrier først og fremt en hendig og kjærlig familiehund, som stadig oftere er å se på hundeutstillinger rundt om i verden. Dens energiske og pågående natur gjør den også godt egnet til flere former for hundesport og som brukshund. Rasen har også en god porsjon vakthundinstinkt i seg.

Lynne og væremåte

Cairnterrier er en energisk hund med sterk egenvilje. Den har sjarmerende karakter og liker gjerne å være med på alt som skjer. Til tross for sine beskjedne proporsjoner er den utholdende og pågående, uredd og modig, samt svært hardfør og robust. Den skyr verken kulde eller regn, men tåler ikke alt for høy varme. Størrelsen er også svært hending, og den tilpasser seg like lett et liv i byen som på landet, bare den får nok med mosjon og psykiske utfordringer. Den vil naturlig varsle når det kommer fremmede, men er ellers regnet som rolig, avbalansert og lydløs i sin adferd. Man må imidlertid påregne litt pelsstell, spesielt tatt i betraktning hundens lave høyde. Pelsen tiltrekker seg derfor lett smuss og bøss når den er utendørs. Rasen passer for de fleste, selv om den nok passer aller best for folk med litt erfaring med hunder som har «egne meninger».

Kilde: Wikipedia